Å si at jeg ble drevet av Parasite fra start til slutt er en underdrivelse; filmstilen med tracking shots er fascinerende. Etter å ha sett flere koreanske filmer under London Korean Film Festival, var jeg kjent med de vanlige sjangrene som brukes i slike filmer, men Parasite så ut til å trosse dem alle! Parasitt er komisk, på en finurlig måte, den er også en thriller, bestrider over klasseskiller og skildrer også en familiefortelling blant andre sjangre og vil derfor sannsynligvis appellere til alle aldre.

Parasite fortjener virkelig å bli sett på kino for å sette pris på nyansene og den stilige kinematografien. Som et sammendrag, for å unngå spoilere, forteller Parasite historien om samspillet mellom Park-familien og Kim's, en arbeidsledig familie, hvis forskjellige verdener kolliderer med langvarige konsekvenser.

[...]Bong Joon-Ho klarer å vekke publikums interesse med sterkt opplyste bilder kombinert med effektiv bruk av innendørs område, og det er overraskende å innse, etter filmens 2 timer og 12 minutter lengde, at de fleste scenene forekommer i Park-familiens hjem. De alminnelige elementene i et familiehjem vises med et spennende perspektiv som viser Bong Joon-Hos talent. Det er en langsom utvikling, men du vil glede deg over dens skjønnhet og oppfinnsomhet ettersom Parasite overbeviser om at den kun opererer på ett nivå, men at den faktisk er flerlags og skildrer sosial realisme med empati og patos.

Rollelisten er forlokkende å se på, hver ansiktsbevegelse og handling fremheves, selv bare det å gå opp eller ned trapper kan formidle skjult mening, som kameraet fragmenterer. Nivåer av ubehag skapes også i kraft av den effektive bruken av plass med uvanlige kameravinkler og dramatiske værforhold som øker den følelsen. Det er en surrealistisk natur til Parasite, som dens partitur understreker, og dessuten tar filmen i bruk elementer av det absurde utformet på en så genial måte som virkelig er filmatisk magi. Parasite sin tilsynelatende uhygge vil definitivt holde deg fanget og ville ikke føle deg fremmed for Twilight Zone-skolen for filmskaping.

Skuespillerne er veldig imponerende og legger bredde til rollene sine og skaper relatabilitet mens de virker uanstrengt kule. Da Ki-Woo og Ki-Jeong Kim jobbet i Park-familiens hjem som private lærere, var de absolutt et symbol på dette nivået av nonchalant, undervurdert autoritet som skapte en aura av mystikk med de uuttalte, nesten mytiske veiledningsteknikkene som ble brukt. Ganske enkelt er skuespillerne Park So-Dam og Choi Woo-Sik, som Ki-Woo og Ki-Jeong, overbevisende til å se i de forskjellige retningene Parasite følger, og de bærer disse forestillingene sømløst og inviterer dermed publikum til å være på deres side .

[...]Parasite er et bemerkelsesverdig stykke ekstremt dyktig filmskaping, det er rett og slett en film man må se, og så jeg ser frem til å se filmen på nytt på den ordinære utgivelsesdatoen i Storbritannia.