Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første, skjebnesvangre tomaten som startet La Tomatina-revolusjonen? Det er det faktisk ingen som vet. Kanskje var det et opprør mot Franco, eller et karneval som kom ut av kontroll. Ifølge den mest populære varianten av historien var noen lokalbeboere ute etter å lage bråk for å få litt oppmerksomhet under Las Gigantes-festivalen (en parade for gigantiske pappmasjédukker) i 1945. De støtte på en grønnsakskjerre som befant seg i nærheten, og begynte å slenge modne tomater. Uskyldige tilskuere ble innblandet i opptrinnet, som utartet til et voldsomt slagsmål bestående av flygende frukt. Anførerne måtte betale erstatning til tomatselgerne, men det forhindret verken tomatkampene fra å inntreffe igjen – eller dannelsen av en ny tradisjon. I frykt for en uhåndterlig opptrapping ble en rekke forbud vedtatt, oppmyket og deretter gjeninnført av myndighetene i 1950-årene. I 1951 ble innbyggere som trosset loven fengslet, frem til sterke protester fra befolkningen krevde at de ble frigitt. Den mest berømte frekkheten mot tomatforbudene ble begått i 1957, da sakens talsmenn holdt en spottende tomatbegravelse, komplett med kiste og prosesjon. Etter 1957 bestemte myndighetene seg for å tilpasse seg motstanden. De fikk på plass noen regler, og omfavnet den sære tradisjonen. Selv om tomatene er midtpunktet, innledes den siste kraftmålingen av en uke med fest. Dette er en feiring av Jomfru Maria og Sankt Ludvig Bertrán, Buñols skytshelgener, med gateparader, musikk og fyrverkeri på lystelig, spansk vis. For å samle styrke til det forestående basketaket, serverer man en majestetisk paella kvelden før kampen. Her presenteres den velkjente valensianske retten, som består av ris, sjømat, safran og olivenolje. I dag foregår denne festivalen til en viss grad i ordnede former. Arrangørene har til og med dyrket fram en spesiell, usmakelig tomatvariant kun med tanke på den årlige begivenheten. Festlighetene begynner klokka ti om formiddagen, når deltakerne kappes om å få tak i en skinke festet på toppen av en fettinnnsmurt påle. Tilskuerne spyler vann på klatrerne, mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokka slår tolv, ruller lastebiler fylt av tomater inn i byen, og allsangen – To-ma-te, to-ma-te! – når sitt klimaks. Deretter, når en vannkanon fyres av, starter den viktigste begivenheten. Dette er klarsignalet for knusing og kyling av tomater i hemningsløse angrep på de andre deltakerne. Høye tomatkast fra lang avstand, skudd på nært hold, og enhåndsskudd fra middels avstand. Uansett hvilken teknikk du bruker, vil du både se (og føle) deg ganske annerledes når det hele er over. Nesten en time senere kan de tomatstenkte bombardørene boltre seg i en klissete gatesmørje, hvor det er lite igjen som kan minne om en tomat. Et nytt kanonskudd signaliserer at kampen er over. |